Våre Lamper Slokner

  " Da trådte Elia fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord." 1kongebok 18,21 Som liten så jeg dette på som en spennende barnefortelling der Gud gjorde et stort under. Jeg levde inn i historien og kunne se for meg Gud tenne på offeret Elia hadde brakt fram. I etterkant har jeg mer sett på første delen av teksten som en utrolig ransakende tekst. Det var som om Elia snakket til meg og ikke til Baal profetene og resten av folket. "Hvor lenge skal du halte til begge sider" her er det ikke snakk om å hinke, som et lite barn. Det er snakk om å halte, som en form for lidelse. "Halter jeg?" tenkte jeg. Halter du?  Da jeg leste verset kjente jeg meg så godt igjen. Jeg halter til begge sider. Jeg vil så gjerne følge Jesus, men det er så mye i denne verden så drar meg bort. Det føles som en evig kamp mellom meg, Gud og verden. Det fø

“Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Flere av dere vet at jeg som liten vokste opp med en kronisk lungesykdom. Det var en tøff tid på flere måter. Det ble ofte kjempet med tårer og smerte. Jeg la meg ofte til sengs og ba intenst om til Gud om at han måtte hente meg hjem i natt for jeg trodde det ville være best for både meg og familien. Da slapp de jo alt det tunge arbeidet med å hjelpe meg. Noen ganger var jeg så overbevist om å bli hentet hjem iløpet av natten at jeg skrev et avskjedsbrev og la det på natt pulten. Slik at mine foreldre kunne finne det neste morgen. Slik ble det altså ikke. Andre ganger når jeg ba var jeg ofte frustrert, forvirret og gråtende. Jeg forstod så lite av hvorfor denne sykdommen måtte skje akkurat med meg. Dette var ofte en hard kamp. Jeg forteller ikke dette for at dere skal synes synd på meg eller for at jeg har levd verre enn andre. Dette er for å sette det i et perspektiv også for å gi litt innsikt i