Hvem sin vilje?

“Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.”

Flere av dere vet at jeg som liten vokste opp med en kronisk lungesykdom. Det var en tøff tid på flere måter. Det ble ofte kjempet med tårer og smerte. Jeg la meg ofte til sengs og ba intenst om til Gud om at han måtte hente meg hjem i natt for jeg trodde det ville være best for både meg og familien. Da slapp de jo alt det tunge arbeidet med å hjelpe meg. Noen ganger var jeg så overbevist om å bli hentet hjem iløpet av natten at jeg skrev et avskjedsbrev og la det på natt pulten. Slik at mine foreldre kunne finne det neste morgen. Slik ble det altså ikke. Andre ganger når jeg ba var jeg ofte frustrert, forvirret og gråtende. Jeg forstod så lite av hvorfor denne sykdommen måtte skje akkurat med meg. Dette var ofte en hard kamp. Jeg forteller ikke dette for at dere skal synes synd på meg eller for at jeg har levd verre enn andre. Dette er for å sette det i et perspektiv også for å gi litt innsikt i hvorfor jeg tenker slik som jeg gjør i dag. 

Når jeg begynte på ungdomskolen, var det noe som ikke føltes riktig. Det var som om noe føltes så tomt i mine bønner. Kanskje jeg ikke ba godt nok, eller lenge nok? Det var iallefall det jeg tenkte. Jeg var så opptatt med å be om hvordan jeg ville ha det at jeg glemte helt Gud i mine bønner. Jeg var jo overbevist om at jeg visste best. Det var som om jeg visste bedre enn Gud selv. Jeg var så lei av alt i livet mitt, at jeg så si glemte Gud i mine bønner. Midt i denne kampen jeg kjempet med meg selv og Gud. Da leste jeg Job 13,15

“Selv om han slår meg, vil jeg stole på Ham”

Alt ble så forvirret. “Jeg stoler mer på meg selv en Herren” gikk det opp for meg. 

Da lærte jeg bønnen i Fadervår “La din vilje skje”. Jeg har også erfart at dette er den tyngste bønnen jeg kan be, for da må jo jeg kaste vekk alt av min egen vilje og fullt og helt stole på hans vilje. Legge meg ned i hans vilje og hvile der. Det har medført smerte, sorg og lidelse. Ingen enkel bønn, men det er det rette. Det å hvile i Hans vilje, gjør at du slipper taket på alt ditt eget og da kan du fullt og helt lene deg til Gud. Det er ofte en stor fristelse å legge til en liten bisetning “La din vilje skje Gud så lenge jeg får litt av min vilje også.” 

Jesus fikk selv erfare smerte med å be om Guds vilje. Han la vekk all sin egen vilje. Han ønsket en annen veg enn lidelsens vei, men det var den eneste vei til frelse. Om Jesus hadde fått sin egen vilje hadde han ikke erfart smerte, død eller Guds fravær. det som er det alvorlige er at dette hadde ikke frelst noen. 

Så om man ber slik Gud har lært oss, da skjer det nok ikke bare herlighet og fremgang. Det er ingen enkel bønn, men det er riktig. For om vi ber om Guds vilje, da skjer hans vilje. Han vet så mye bedre enn oss, selv om man sjelden forstår seg på Gud så vet han Best. La oss lære denne bønnen. For da skjer Guds vilje. Husk at han største vilje er å frelse. 

Da jeg var i 16 års alderen fikk jeg erfare å bli helbredet av Gud. Det betydde ikke at all smerte var slutt for resten av livet. Etter å blitt frisk har jeg faktisk forstått litt av alt som har skjedd gjennom sykdommen, og hvilke velsignelser det har medført. Ofte ble det mye sangbok sanger på sykehuset, som var til stor trøst. Ikke bare for meg selv men også for folk rundt. Dette vil kanskje sjokkere deg litt, men når jeg mimrer tilbake kan jeg ofte kjenne på savn med å være syk. Selv om jeg noen ganger var frustrert, forvirret på Gud så savner jeg likevel noen ganger den nære relasjonen med han. Relasjonen der det kun var meg og Han. Gud alene var mitt eneste håp, det var han jeg kunne klynge meg til, be til, synge til. Jeg kunne hverdag bare lene meg inn til hans armer, for han var min trøst og glede. Lidelser kan ofte medbringe mange velsignelser. Jeg sier ikke at alle skal tenke slik som meg, for alle situasjoner er ulike. Alle har ulike former for lidelser og smerter. Det eneste jeg kan være sikker på er at Gud ser din sak. Han er ditt eneste håp i alle ting som skjer i denne verden. Om du ikke forstår deg på han. Så kan du likevel stole på han. “Ikke en spurv faller til jorden uten at Gud det vet” 

“Guds vilje er som en seng, som du kan bare kaste deg i. du kan bare legge deg ned i den å hvile i Guds vilje” -Stein Solberg