Veiledning til Fred
"Da trådte Elia fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord." 1kongebok 18,21
Som liten så jeg dette på som en spennende barnefortelling der Gud gjorde et stort under. Jeg levde inn i historien og kunne se for meg Gud tenne på offeret Elia hadde brakt fram. I etterkant har jeg mer sett på første delen av teksten som en utrolig ransakende tekst. Det var som om Elia snakket til meg og ikke til Baal profetene og resten av folket. "Hvor lenge skal du halte til begge sider" her er det ikke snakk om å hinke, som et lite barn. Det er snakk om å halte, som en form for lidelse. "Halter jeg?" tenkte jeg. Halter du?
Da jeg leste verset kjente jeg meg så godt igjen. Jeg halter til begge sider. Jeg vil så gjerne følge Jesus, men det er så mye i denne verden så drar meg bort. Det føles som en evig kamp mellom meg, Gud og verden. Det føles så haltende, jeg vil så gjerne holde meg fast til Jesus og hans ord. Jeg er overbevist om at det er det rette, men likevel føles det som en umulig oppgave. Det hele føles som en stor tragedie. Jeg ønsker så gjerne å høre Jesus til, men jeg får det ikke til! Hvorfor skal dette med kristendom være så vanskelig? Hver natt kjemper jeg en kamp med meg selv "I morgen er en ny dag, da skal jeg skjerpe meg, da skal jeg lese mer, be mer være mer en kristen". Neste dag føler jeg meg like syndig, like mye som en forferdelig kristen. Alle bønner føles så tomme, uten innhold. Kjenner du deg igjen? Hvor lenge skal vi halte til begge sider? Hvorfor kan vi ikke være stående på den ene siden ved Jesu føtter, hvorfor skal vi hver dag, halte tilbake til syndens verden?
"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. " Romerne 7,15
"Jeg føler så ofte at jeg lever som en falsk kristen. Der andre ser på meg som en flott kristen. "Åh hvilket Kristus vitne, som sprer det gode budskap" Åh hvilket godt eksempel på en kristen. De skulle bare sett meg hvordan jeg var på innsiden, hvor ufattelig råtten og skitten jeg er. Jeg kjenner meg så godt igjen i det Jesus sier til de skriftlærde "Dere er som kalkede graver, fine og vakre på utsiden, men på innsiden er det fullt med dødningsben" Matteus 23,13. Hvordan kan jeg i det hele tatt være en kristen slik jeg ser ut på innsiden?" - Utdrag fra :Christian, Selvportrett av en kristen. -Hans Erik Nissen
"Den største sorgen i mitt liv er sorgen over meg sjøl, men den største gleden i mitt liv er at Jesus er min" -Trygve Bjerkheim
"Et kjennetegn på en kristen er en som ikke ser noe håp i seg selv men ser Jesus som sitt eneste håp" -C.O. Rosenius
Kanskje føler du deg som en dårlig kristen. Kjenner du deg igjen i at du halter til begge sider? Vet du hva Jesus sa? «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Lukas 5,31-32. En ting er sikkert, det kristne livet du ikke klarer å få til, det fullkomne livet levde Jesus for deg. Han frelste deg nettop fordi du ikke klarer å få ting til. Hvorfor skulle vi ha behov for frelse om man ikke hadde noe å bli frelst fra?
Vet du hva som skjedde på korset?
Jesus døde for din elendighet, synd, det kristne liv du ikke mestrer, din lunkenhet.
Det er en sann fred, å få hvite at det å være kristen ikke ligger på hva jeg får til, men hva Jesus gjorde i stedet for meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar