Mitt eneste håp

Mitt Eneste Håp

En sang som har i det siste blitt til stor hjelp til å innse min åndelige situasjon og har åpnet opp øynene for sannheten om meg selv og sannheten om Jesus. For mange kan dette være en utfordrende sang, eller noen synes den kan være vanskelig å forstå. Derfor vil jeg dele noen ord som jeg har fått erfart i denne sangen. Håper det Gud har gitt meg kan være til ransakelse, oppbyggelse og trøst for andre søsken i Kristus

"Vik ei fra mitt hjerte

Dyrebare smerte"

Hvilken smerte skrives det her om? Hvilken smerte er det som kan være så dyrebar for oss? De fleste former for smerter anses som vondt og noe man ofte vil unngå. 

"Åndens fattigdom"

Hvorfor skal smerten av åndens fattigdom være en dyrebar smerte for oss? Tanken om “Blir jeg aldri en bedre kristen?” “Hvorfor klarer jeg ikke å bli kvitt den synden?” “Hvorfor er jeg ikke bedre til å be og lese i bibelen, hvorfor kan jeg ikke bli bedre til å prioritere tid med Guds ord?” Hvorfor skal denne fattigdommen, denne smerte som ødelegger all selvtillit, som bryter ned alt tillit. Hvorfor skal denne sorgen i mitt indre kristne liv, hvorfor si meg hvorfor skal dette være en form for smerte som skal anses som dyrebar?

"Vis meg mine brister"

Enda verre, om det ikke var ille nok fra før av. Hvorfor skal Gud vise mine brister, mine mangler og mine feil? Kan han ikke peke på alt det jeg mestrer? Alt det som er flott med min tro? Jeg begynner jo snart å miste håpet! Er det noe håp for meg nå, om han bare skal vise mine feil?

"Så jeg aldri mister

Nådens legedom"

Nådens legedom eksisterer ikke i deg selv, og i din kristendom. Det er ikke stoff til deg å være en kristen. En synder er du for å være. Du vil ikke være noe annet enn en synder her på jord. Derfor må Gud på nytt vise våre feil og mangler, han må vise at vi fattige, syke og svake i oss selv. Slik at Gud kan vise sin legedom ved sin nåde. 

“Det er den syke som trenger lege” 

Om du ikke har sett deg syk, da har du heller ikke behov for legedom. Derfor må det være våres bønn at Jesus daglig viser våre brister, og at vi aldri mister smerten for vår åndelige fattigdom. For når vi har mistet håpet på oss selv, og vi innser at vi er fattige i oss selv, ja da har vi bare Jesus igjen å tro på. Og kun da kan vi erfare at “Det er nok det som Jesus gjorde” 

Når man blir fattig i ånden og i seg selv, er da du kan fult og helt erfare rikdommen i Jesus!